Statement Analysis, også kalt SCAN, er en teknikk som brukes for å analysere ordene et menneske bruker for å kunne avgjøre om det de sier er korrekt eller ikke. De som er eksperter på området sier at man ved hjelp av teknikken kan oppdage skjult informasjon, manglende informasjon og om informasjonen er riktig eller falsk.

Denne teknikken brukes ofte i retten i både Nederland, Tyskland og Sverige som et valid bevis. Mange etterforskere i flere land bruker teknikken når de avhører folk. Og det krever en som er bevisst på teknikken slik at man kan stille de riktige oppfølgingsspørsmålene.

Et eksempel : Penger stjålet

En person sier : Jeg telte pengene, la baggen på benken og gikk deretter hjem. Dette er sant selv om vedkommende er tyven.

“Jeg telte pengene, (når du stjeler vil du vite hvor mye du stjeler) La baggen på benken og gikk hjem. Vedkommende sier aldri at han la pengene tilbake i baggen, fordi han gjorde ikke det. Han tok pengene og la baggen tilbake på benken å gikk.” Tyven forsøker å snakke sant mest mulig men uten å samtidig innrømme at han er tyven, for et utrent øre ville dette utsagnet gått hus forbi og de ville trodd på tyven, men et trent øre ville snappet opp at vedkommende aldri sier at de la pengene tilbake i baggen.

Sapir, som kom opp med teknikken sier at et av de fundamentale prinsippene for teknikken er at ” Å benekte skyld er ikke det samme som å benekte ugjerningen” Hvis en person sier “jeg er ikke skyldig” eller “jeg er uskyldig” så benekter de kun skyld, ikke handlingen. Han sier at det er nesten umulig for en skyldig person å si “Jeg gjorde det ikke” og legger til at skyldige personer oftest bruker overdrevne ord når de skal benekte noe og kaller det de benekter for “det” eller “de” eller “den” som feks “Nei det hadde jeg absolutt ingenting med å gjøre( kontra “jeg hadde ingenting med innbruddet i butikken å gjøre)” “Jeg er ikke innblandet i det” “Jeg ville aldri stjelt en sjokolade” ( Hvis du var døden nær av sult og eneste alternativ var å stjele en sjokolade, hadde du stjelt den da?) Aldri er et sterkt uttrykk og indikerer som oftes løgn når noen benekter å ha gjort noe med å si at det ville de aldri ha gjort.

Det er som alt annet også delte meninger om teknikken, men den er brukt i mange sammenhenger og har vist seg å stemme svært bra, og hvis du tenker over det selv så har du sikkert egne erfaringer hvor du selv har lyvd eller blitt lyvd til å kan kjenne det igjen.

Feks blir jeg alltid skeptisk hvis noen benekter noe å sier “jeg lover 1000% eller jeg sverger på mine foreldres grav” en uskyldig person har som regel ikke behov for å svare annet enn et enkelt ja eller nei og har ikke samme behov for å overbevise som en som lyver.

Jeg skal forsøke å brukte teknikken og gå gjennom deler av Jan Helge sine avhør, for å se om det han sier virker troverdig, har han informasjon han skjuler eller unndrar? Skal man benytte en slik teknikk er man selvsagt avhengig av at avhøret er notert ordrett ned slik personen ordla seg. Det er lettere å analysere ordene når du tar vekk alle andre forstyrrelser som følelser, kroppsspråk osv slik at man bare sitter igjen med ordene og hva personen faktisk sier, på samme måte som kroppsspråk kan fortelle oss mye om du tar vekk ordene.

UTDRAG FRA AVHØR:

Politi Geir Hansen:

“Hva slags kommentar har du til at Viggo nekter for å ha deltatt i ugjerningen?”

Jan Helge Andersen:

Det er jo dumt. For jeg kan jo risikere at…For han var jo der…Jeg kan jo risikere å bli stående med alt alene… Det skuffet meg mildt sagt…At han ikke vil ta sin straff”

Det første Jan Helge svare er “Det er jo dumt”. og det er sant fordi det er jo dumt for Jan Helge uansett om Viggo er skyldig eller ikke. Så begynner Jan Helge og si “For jeg kan jo risikere at” men så stopper han seg selv, og sier i stedet “For han var jo der” før han fortsetter “Jeg kan jo risikere å bli stående med alt alene”
Her skulle Jan Helge til å si at han risikerte at , men stopper så seg selv og sier “han var jo der”.
Hva var det Jan Helge risikerte? Risikerte han å bli avslørt? At de skulle tro på Viggo? Eller skulle han til å si at han risikerte at han ble stående med det alene slik han gjør på neste setning ? Politiet spør ham ikke så da kan vi ikke vite sikkert, men det er tydeligvis viktig for han at politiet tror på at han ikke var alene.

Legg merke til at Jan Helge ikke sier Viggos navn men bruker ordet han. Ved å ikke bruke navnet virker det han sier mindre troverdig og det er ikke like tydelig og overbevisende som hvis han hadde sagt Viggo.

Jan Helge er på dette tidspunktet åpenbart svært opptatt av at han ikke ønsker å ta støyten å bli stående med alt alene.

Hvorfor var det viktig for Jan Helge å stanse seg selv og legge til “for han var jo der? Dette er et sterkt tegn på at Jan Helge lyver, det er viktig for han å overbevise om at Viggo var der, samtidig som han ikke klarer å si ved navn at Viggo var der. Det er ingen tvil i dette øyeblikket at Jan Helge sine tanker først og fremst handler om at han ikke vil bli stående med alt alene.

Så kan man jo spørre seg hva ville vært et naturlig svar fra en person som sannferdig fortalte at sin bestevenn hadde truet deg til å utføre noen grusomme handlinger og vedkommende nektet for å ha vært med ? At det var dumt? Risikabelt?

Videre sier Jan Helge “Det skuffet meg mildt sagt”
For det første hva skuffet Jan Helge?
Her burde politiet spurt hva som skuffet Jan Helge. Legg merke til at han sier skuffet (fortid) og ikke skuffer (nåtid, JH fikk nettopp høre at Viggo nekter) så hva skuffet Jan Helge?
Han sier ikke “Viggo skuffer meg ved å benekte”, så da kan vi ikke si det for han, men noe skuffet han i fortiden. Det kan også indikere at han ikke lenger er like skuffet over det som skuffet ham, siden han snakker i fortid og ikke nåtid.
Jan Helge avslutter med å si “at han ikke vil ta sin straff” igjen sier han ikke Viggo sitt navn bare at “han ikke vil ta sin straff”. Hvem han tenker han egentlig på?
Her burde politiet spurt flere dyptgående spørsmål, først og fremst hva som skuffet ham, dette virker å ha betydning for hva som skjedde i baneheia og kan ha vært en utløsende faktor, men at den faktoren ikke lenger har betydning for Jan Helge sitt liv.

Videre i samme avhør blir Jan Helge gjort kjent med at de vet treningsturen med HV var oppspinn, spor fra åstedet og Viggos tekstmeldinger, da svarer Jan Helge følgende:

“Jeg vet hva jeg gjorde… Jeg vet hva jeg ikke gjorde på åstedet.. Jeg vet 100 % hva som skjedde der oppe.. Det vet ikke dere…Jeg drepte den ene…Og jeg har tatt på meg all skyld for det der oppe….”

Her er det mye som sies og at politiet ikke har klart å lese Jan Helge bedre forundrer meg mer og mer.

Jan Helge fremstår helt troverdig når han sier “Jeg vet hva jeg gjorde” Legg også merke til at han bruker ordet jeg og ikke vi, og han bruker ordet jeg to ganger. Det gjør det han sier enda sterkere og han knytter det direkte til seg selv. Hvis man er to stykker som gjør noe i sammen så er det naturlig å si vi, og spesielt når man vil distansere seg mest mulig fra hendelsen. Så at Jan Helge her plutselig er så tydelig og bruker det sterke ordet Jeg det skal vi ta på høyst alvor.

“Jeg vet hva jeg ikke gjorde på åstedet, jeg vet 100% hva som skjedde der opp” Når du vet 100% hva du gjorde så sier det seg selv at man også vet hva man ikke gjorde, dette er unødvendig og si, likevel sier Jan Helge dette, her burde etterforskerne spurt seg, hvorfor var det viktig for Jan Helge å si?
For å forsøke å implisere at Viggo var der og at vi skal tenke at det var Viggo som gjorde det Jan helge sier han ikke gjorde.? Dette er veldig vanlig når man snakker usant. Her er det mange røde flagg, og politiet burde spurt hva det var han IKKE gjorde.

Når noen sier 100% så er det som oftest sant, fordi noe kan ikke være mer enn 100%. Det er ved løgn man ofte bruker 1000% eller overdrevne tall.
Samtidig må han da også vite 100% hva Viggo gjorde hvis Viggo var der, Jan Helge hevder selv i senere avhør at han ikke vet alt Viggo gjorde fordi han selv satt med ryggen til noen meter unna, og han sier også ved flere anledninger at han ikke husker ting.

Men i et av de tidlige avhørene sier altså jan Helge at han vet 100% hva som skjedd.
Dette burde etterforskerne tatt opp l videre avhør hvor han plutselig ikke husket eller visste ting. Han sier også “Der oppe” som viser at han prøver å distansere seg mest mulig fra plassen ved å ikke bruke ordet baneheia. Baneheia er sensitivt for han, noe det ikke burde være om det han har sagt er sant, alle vet at han var i baneheia det har han selv innrømmet. Det er en sterk indikasjon på at det er noe om Baneheia han unnlater å fortelle eller som ikke er sant av det han allerde har sagt.

Når Jan Helge sier han vet 100% hva som skjedde så er det en sterk indikasjon på at Jan Helge var alene i baneheia da drapene ble utført og at bare han vet den fulle og hele sannheten.

Jan Helge sier heller aldri “bare jeg og Viggo vet 100% hva som skjedde i baneheia”

Jan Helge sier også “Det vet ikke dere” her bekreftes det at Jan Helge er veldig bevisst på at politiet ikke vet hva som skjedde i Baneheia, og at han selv vet ting som politiet ikke vet.

“Jeg drepte den ene” igjen distanserer han seg fra handlingene sine ved å si “den ene” den ene hva? Jenta?

Jan Helge avslutter med å si “Jeg har tatt på meg all skyld for det der oppe”. Dette er løgn.
Han bruker ordet det istede for drapene. Han sier jeg har tatt på meg all skyld for det der oppe. Han har jo ikke det, han har jo lagt all skylden på Viggo, derfor sier han ikke “Jeg har tatt på meg skylden for det jeg har gjort mot jentene i baneheia” Dette viser også at Jan Helge når han lyver distanserer seg ved å bruke ord som “den” eller “det” i stedet for Baneheia, jentene eller drapene.

Kort fortalt sier Jan Helge at han vet 100% hva som skjedde. Dette er i sterk kontrast til hva han sier senere i avhør når han ikke vet hvorfor Viggo lokket jentene, hva viggo tenkte, hva Viggo gjorde hva som skulle skje eller hva som ble sagt.

Jan Helge kan kun vite 100% hva som skjedde om det var han selv som utførte alt som skjedde.

Han kan ikke vite 100’% hva som skjedde og samtidig ikke vite 100% hva som skjedde, det faller jo på sin egen urimelighet.

I tillegg er han opptatt av at han ikke vil ta skyld og er samtidig bevisst sin fordel med at han vet hva som skjedde og at ikke politiet vet det samme.

Og viktigst av alt, ikke en gang svarer han på noen av de faktiske spørsmålene politiet spurte ham om, hvorfor han løy om HV trening, hvorfor viggo var i tlf eller om sporene politiet har funnet på åstedet.

I det Jan Helge ble konfrontert med bevis som indikerte at han løy ble det veldig viktig for Jan Helge å få frem at han visste hva som skjedde på åstedet og at han var der og at kun han visste sannheten. Hvorfor dette plutselige skiftet når politiet viste tegn til å ikke tro på han? Når han ellers prøver å distansere seg mest mulig fra hva som skjedde ved å legge skylden over på Viggo?

Det er med andre ord ingen grunn til å betvile at Jan Helge vet 100% hva som skjedde i baneheia 19 Mai 2000, men det er sterke indikasjoner og bevis på at han ikke vil dele 100% hva som skjedde, og etterforskerne må spørre seg hvorfor han ikke vil dele dette, og svaret kan ikke være fordi Viggo gjorde det han ikke vet, eller at ikke han husker, for Jan Helge har allerede innrømmet at han vet 100% hva som foregikk og ikke foregikk på åstedet.

Jan Helges svar antyder sterkt at han lyver, holder tilbake informasjon og forsøker å gjøre sin egen rolle så ubetydelig som mulig,og er villig til å si hva som helst for og selv slippe unna, koste hva det koste vil.

Det politiet må finne ut er hva Jan Helge unnlater å fortelle, og hvorfor.