I Januar 2000 fyller Jan Helge Andersen 19 år. Han går siste året på videregående.
Jan Helge hadde to mål i livet, militær tjeneste, med mål om å komme i telemarksbataljonen for å drepe i krigen, og å bli baker.
Denne sommeren var Jan Helge ferdig med skolen og var klar for å ut som lærling. Det er samme året han ville blitt kalt inn til militæret om han hadde bestått sesjon.
Fikk Jan Helge denne innkallelsen?
I tillegg var Jan Helge den eneste i klassen som ikke hadde fått seg lærlingplass, og nå var det bare 4 uker til skoleåret var over.
Begge hans drømmer var muligens falt i grus, ihvertfall den ene.
Hva ville dette i så fall bety for Jan Helge? Vi vet at militæret var den største lidenskapen hans i livet, og noe som også var en lidenskap hans far og bestefar hadde.
Hvordan ville dette påvirket Jan Helge om han faktisk ikke fikk komme inn i militæret?
I følge to vitner, venner av JH fra heimevernet, møtte de Jan Helge i Baneheia om kvelden rundt kl 1940 18 mai 2000, omtrent nøyaktig 24 timer før Lena og Stine Sofie blir drept.
Begge beskriver Jan Helge til å være mer stille og mindre pratsom enn til vanlig. Han sitter med ryggen inntil et tre, kameratene synes han virker utafor.
Det kommer frem i denne samtalen at JH ikke hadde fått lærlingplass som baker og at han er den eneste i klassen som ikke har fått dette.
De samme to kameratene forteller at de inviterer Jan Helge med på å løpe en runde med dem, noe Jan Helge avslår. Kameratene sier at de ikke blir overrasket fordi de vet at Jan Helge til tider har vondt i foten, og har sett ham halte litt og dra høyrebeinet etter seg.
Kan foten, kombinert med Jan Helge sin ellers tunge fysikk og dårlige evne i teori ha vært årsaker nok til at han ikke ble kalt inn til militærtjeneste?
Frem til 1997 krevde det ikke så mye for å få tildelt plass i militæret, men i 1997, året Jan Helge fylte 17 år, ble opptakskravene strengere enn de tidligere hadde vært og man fikk ikke lenger plass eller den tjenesten man ønsket om man ikke levde opp til visse teoretiske, fysiske og psykiske krav.
Kan det hende Jan Helge hadde ytret ønske om å komme inn i telemarksbataljonen og fått avslag om dette og kun ble tilbudt vanlig tjeneste om noen tjeneste i det hele tatt?
Jeg tror det ville vært et mye større nederlag for Jan Helge å få avslag på militæret enn å ikke få lærlingplass som baker.
Men å få avslag på begge var muligens det som fikk begeret til å renne over for Jan Helge, personlig følte han selv at han var den perfekte kandidaten til å ut i krigen, kanskje ble han mer sint enn lei seg? Kanskje så han drømmen sin om å drepe i militæret smuldre opp, en drøm han likevel ønsket å få oppfylt?
Ca 40 minutter før disse to kameratene møter jan Helge sittende inntil et tre, har Lena Sløgedal Paulsen og en venninne kastet seg i vannet på 3 stampe. Sannsynligheten for at Jan Helge allerede var i området da jentene badet er stor tatt i betraktning kompisene han møtte rundt 1940, og hvor Jan Helge forklarer at han har vært i heia en stund. Var det da han så disse badende jentene, at en plan begynte å forme seg i hode hans?
Følte han at livet likevel var “over” så han kunne like gjerne gjøre det han hadde drømt om så lenge, drepe? Bevise for seg selv at dette kunne han?
Da Jan Helge så jentene bade ble han kanskje påminnet om at badesesongen var i gang, han antok at jentene antageligvis ville bade i morgen også, og værutsiktene og temperatur så bra ut i de neste dagene også.
Kanskje var det her hans plan tok form?
Neste gang Jan Helge blir observert i baneheia, denne gangen ved utedoen ved 3 stampe, er rundt kl 2140-2145 om kvelden 18 Mai. 10-15 minutter senere da det samme vitnet kommer tilbake til samme sted kommer Jan Helge ut fra doen. Da hun spør om han er der enda svarer Jan Helge at han venter på noen.
Disse observasjonene av Jan Helge alene i baneheia om kvelden, dagen før drapene, mener jeg er ekstremt viktige observasjoner, og som helt klart tyder på at Jan Helge hadde noe i gjære allerede denne kvelden.
Han blir helt tydelig oppfattet som annerledes enn hvordan han pleier å være, og alle vitnene reagerer på væremåten hans.
Det ble av politiet tidlig i etterforskningen hevdet at åstedet bar preg av å ha vært klargjort på forhånd. De mente at blant annet kvistene var kuttet av og gjort før forbrytelsen fant sted.
Kan det være dette Jan Helge holdt på med om kvelden 18 Mai da han ble observert med en uvanlig adferd i Baneheia?
Hvor mye og hvor godt planla egentlig Jan Helge på forhånd?
I avhør forteller Jan Helge at han aldri hadde vært på åstedet før “Viggo” lurte ham og jentene dit. Han forteller at han var under stress, tankene fløyt, Viggo truet ham, og i tillegg satt han for det meste med ryggen til, bortsett fra etter drapene da han var svært aktiv på å kutte kvist og dekke til jentene i følge seg selv.
Samtidig forteller politiet ved Geir.O. Hansen at Jan Helge under avhør hadde tegnet åstedet for ham, og at Geir umiddelbart kunne se at det var åstedet Jan Helge hadde tegnet.
Hvordan kunne Jan Helge tegne et så godt bilde av en plass han hevdet han aldri tidligere hadde vært? Er det troverdig at han fikk med seg så mye detaljer av omgivelsene tatt i betraktning av situasjonen han hevdet å være i? Så mye at han kunne tegne et så godt bilde at Geir umiddelbart gjenkjente det som åstedet?
Eller virker det mer troverdig at Jan Helge tegnet et så godt bilde fordi han kjente stedet veldig godt? Fordi han selv hadde vært der flere ganger? Han som hevdet å kjenne Baneheia like godt som sin egen bukselomme, hadde altså aldri tidligere vært på åstedet?
Kan Jan Helge om kvelden 18 Mai, da han så Lena og venninnen bade, ha begynt å legge seg en plan i håp om at de også ville komme å bade igjen neste dag? De hadde tross alt svømt helt ut til bryggen så sannsynligheten for at de ville gjenta badegleden i morgen var stor. Samtidig var ikke badesesongen helt i gang så stranden ville uansett ikke være okkupert av mange andre badegjester, spesielt ikke en fredagskveld.
Var Jan Helge sitt ønske om å drepe så stort, at da han innså at hans drøm om telemarksbataljonen antageligvis bare kom til å forbli en drøm, at han aldri kom til å få drepe i krigen gjorde at han valgte å ta saken i egne hender for å oppfylle drømmen? Bevise for seg selv at han var verdig bataljonen? Samtidig som han fikk muligheten til å leve ut noen av sine seksuelle lyster som en bonus?
Og komme unna med dette ville vært en stor selvtillitsboost for Jan Helge. Det var ikke så viktig at ingen visste det var ham, Jan Helge var en person som likte å holde følelsene sine for seg selv. For ham å kunne sitte stille i bakgrunnen og observere sin egen ugjerning, kanskje følte han en slags stolthet, følte seg verdig, stor og sterk. Tenkte at nå kunne militæret angre som gikk glipp av en slik soldat som Jan Helge følte han kunne blitt.
Var det dette egoet til Jan Helge som glemte seg litt i politiavhøret da han gladelig fortalte om hvor og hvordan han hadde lært drapsmetoden jentene ble drept med, at dette var en metode Jan Helge selv hadde lært seg, og sa samtidig at han ikke trodde Viggo kjente til denne metoden, ihvertfall hadde ikke Jan Helge lært den bort til ham.
Glemte Jan Helge et lite øyeblikk at Viggo var hovedmannen i fortellingen sin? Var det derfor politiet ikke ville ha med knivavhøret i retten?
Det føles liksom litt for tilfeldig at Jan Helge om kvelden før drapene, blir observert av forskjellige personer som uavhengig av hverandre beskriver at han oppfører seg annerledes enn normalt.
Som beskriver at han henger rundt, virker utafor, ser ut til å holde på å tørne.
Det virker litt for tilfeldig at han dagen etter disse observasjonene, altså den 19 mai, lyver til sin far om at han skal ut å jogge i Baneheia med Heimevernet.
I samme tidsrom som han hadde observert Lena og en venninne bade dagen før.
Jan Helge visste også at Fredag kveld var den dagen i uken det var minst folk på tur i Baneheia.
Er det ikke da litt vel beleilig, at dagen etter disse observasjonene, så tørner også Viggo? Og truer med seg Jan Helge til å drepe og voldta to små barn?
Eller er det noe alvorlig galt med lufta i Baneheia og på EG som gjør at to kompiser tørner uavhengig av hverandre med en dags mellomrom?
Hvilken teori og historie er egentlig mest troverdig, alle forhold, fakta, bevis og observasjoner tatt i betraktning?