En sterk følelse kommer snikende om at vi i løpet av kort tid vil bli vitne til, at ett av landets største justismord blir en realitet. Jeg tror svaret kommer fortere enn forventet, og jeg tror det vil skape sjokkbølger gjennom sørlandet og Norge.

Akkurat nå er det stille før stormen. Man merker at media går på tåhev, hadde det vært hvilken som helst annen krimsak er jeg sikker på vi hadde sett mye mer artikler og synsing fra journalister og medier, men slik er det ikke i Baneheia saken.

Her går omtrent samtlige mediehus og journalister på tåhev, ingen tør synse høyt og offentlig om saken som har opprørt så mange i så mange år.

Jeg tror også hensynet til de pårørende står sterkere i Baneheia enn i noen andre saker som omhandler barn. Ada har mange ganger uttrykt offentlig hva hun mener om skyldspørsmålet, dette samtidig med at hun driver en stiftelse opprettet i datterens navn, Stine Sofie Stiftelsen, som arbeider med å gi barn som har opplevd vold og misbruk et trygt sted å være. 

Ada har gjennom sitt arbeid i stiftelsen i snart 21 år blitt godt kjent med mange elite mennesker, hun har møtt statsministeren, politikere, advokater og kjendiser ifb med sitt arbeid. Hun har hatt flere tidligere etterforskere fra Baneheia saken, og kripos ansatte, sittende i styre i stiftelsen sin, og hun er god venn med flere journalister som dekket saken den gang den gikk for retten i 2000 og 2002.

I tillegg har saken blitt avslått gjenåpnet 6 ganger, før den på syvende forsøk fikk ja med dissens. Og det har vært en sannhet i hele Norge, at Viggo Kristiansen er skyldig.

Ikke minst har vi alle grått for Ada, Jostein, Klara og Arne Bernt og deres ufattelige tap og den grusomme måten som de mistet sine kjære barn på.

Derfor trås det nå varsomt, veldig varsomt, fra journalistenes side.
Noen mener media er alt for forsiktige, noen hevder de enda er på en vendetta mot Viggo.
Men kan vi klandre dem? Hvordan ville det tatt seg ut hvis media begynte å hevde at dommen er feil? At deres undersøkelser tyder på at Viggo er uskyldig? Alle fikk vel med seg reaksjonene på gjenåpningen, og takke brevet fra Viggo?

Jeg synes ikke det er rart at media i denne saken går på tåhev frem til Oslo etterforskerne har sendt sin henstilling til statsadvokaten. 

Det er mye enklere og tryggere å kjøre det gamle mantraet om Viggos skyld, men selv den har stilnet de siste ukene. Mediehusene vet nemlig at de må være like forsiktig med det som å hevde noe annet, den nøytrale hatten må passes ekstra godt på nå.

For snart kommer etterspillene, ja for etterspill må det bli? 

Media sitt karakterdrap av Viggo Kristiansen, hvordan de tegnet et monsterbilde av Viggo, i ettertid en uskyldig mann, ja slikt kan vel ikke gå usnakket hen i etterspillene?

Eller en mors, en sørgende og sint mors utrettelige arbeid med å holde en uskyldig mann hatet og aldri glemt, selv i god  tro om at Viggo var, og fortsatt er skyldig, men når Viggo blir frikjent kan vel ikke dette heller få gå upåaktet hen?
For det bør vel finnes klare grenser og retningslinjer når en stiftelse blir startet som et resultat av en kriminell handling, at stiftelsen fokus må være på formålet og ikke dommen eller de dømte? 
Da alle dømte i Norge har krav på en clean start etter endt dom. Er det da riktig at en stiftelse skal ta den dømtes navn i sin munn til evig tid?
Konsekvensene ved en feil dom i en slik sammenheng, slik som vi snart vil se i Baneheia saken, er så enormt store og ødeleggende at de aldri lar seg reparere.
Viggo har ikke bare blitt dømt feil og sonet en dom for drap han ikke har begått, på toppen av dette har hans navn blitt synonymt med en stiftelse som gjør at hans navn aldri blir glemt.
Om han så var skyldig ville han aldri fått en ny sjanse etter sonet dom. Ikke at noen av oss hadde brydd oss nevneverdig om han faktisk var skyldig, vi ville nok alle tenkt at det var så fortjent som det kunne få blitt.. Men når dommen er feil, ja da blir alt feil og vondt verre. Og selv om det skjer svært svært sjeldent, må man likevel sikre at ikke konsekvensene blir så enorme om det går galt. Et føre var prinsipp burde vært på plass.

I Amerika har de advarsel på glassene med peanøttsmør, det advares om at glasset inneholder peanøtter. Utrolig teit tenker du sikkert, ja for du må være ganske idiot for å ikke forstå at det er peanøtter i et glass med peanøttsmør, og sannsynligheten for at en nøtteallergiker kjøper peanøttsmør og ikke forstår at det er peanøtter i glasset og siden dør, ja den er jo svært liten om til stede i det hele tatt. Men det kan skje, og da er det kjipt for produsenten om ikke advarselen er der. 

Og hva med politiet og andre instanser som var med å få Viggo dømt?
De som bevisst og beviselig har løyet? De som unnlot å etterforske alle spor? De som ikke fulgte sporene men sin egen ide? De som bevisst tilbakeholdt viktig, og antageligvis avgjørende informasjon under rettssaken? De som sverget i retten men likevel løy for å få en mann dømt? 
De som har satt våre barns sikkerhet i fare ved å dømme feil mann og slippe en kaldblodig psykopat fri? De som har ødelagt tilliten til Norsk rettssikkerhet, Norsk politi og deres kompetanse? Ja det kan vel heller ikke gå usnakket i etterspillene?

Og hva med alt kameraderiet?
Når pårørende og politi og øverste instanser forenes i vennskap og kollegiale forhold, de samme menneskene som skal avgjøre den anklagedes fremtid, er det slik vi vil ha det i det Norske samfunn? At vi dømmer på følelser og bekjentskap fremfor fakta og sannhet?
At landet vårt er så lite at man må forvente inhabilitet? At det må vi bare akseptere?, og forvente at det er overmennesker som besitter disse stillingene, som tilsidesetter alle følelser og vennskap og baserer avgjørelser utelukkende på fakta og objektivitet?
Såpass tillitt må vi ha, eller?

Er dette spesielt for Baneheiasaken, eller er det et gjennomgående tema i den Norske rett? For da kan man begynne å lure på hvor mange justismord vi egentlig har i dette landet, hvis det er normen.

Objektivitet burde være et minstekrav i enhver sak, alle vet hvor galt det kan gå hvis ikke.

Størst blir nok etterspillene i Kristiansand, her er det mange som må ta en runde med seg selv, spesielt byens største avis, Fædrelandsvennen. Og mange av byens innbyggere. 

Akkurat nå er det stille før stormen, sørlendingene bader i sol og saltvann og ofrer verken Stine Sofie, Lena, Viggo eller Jan Helge en eneste tanke der de ligger på svabergene og steiker sine bleikfeite lår. Og jeg håper de får godt med farge, for mens sørlendingene soler seg, jobber et dyktig team fra Oslo døgnet rundt for å gi oss et endelig svar på hva som skjedde i Baneheia 19 Mai 2000, og mange blir nok kritt hvite når Viggo blir offisielt frikjent for drapene i Baneheia, ikke av mangel på bevis, men fordi han aldri var med på ugjerningen.

Jeg undrer på om også Jan Helge Andersen kjenner litt på den følelsen akkurat nå, stille før stormen..