4 dager etter at Viggo Kristiansen fikk saken sin gjenåpnet ga Jan Helge Andersen et intervju til NRK.

Vi har tidligere analysert Jan Helge sine forklaringer i retten i 2000 og 2002 og intervjuer gjort rundt tiden da saken ble gjenåpnet. Dem kan du lese her, her , her og her.

Jan Helge har en tendens til å ordlegge seg svært merkelig, og jeg mener det er åpenbart at han ordlegger seg så merkelig nettopp fordi han lyver.

For nesten uten unntak, uansett hvor gale ting man gjør, så liker ikke mennesker å lyve. Automatisk og i de fleste tilfeller uten at man selv legger merke til det så kvier hjernen seg for å lyve, og dermed ordlegger man seg anderledes enn man ville gjort om man snakket sannhet.

I NRK intervjuet gjør Jan Helge det igjen, og det han sier opplever jeg som svært avslørende.

Jan Helge uttaler at han ikke har noe problem med å dukke opp i retten igjen, han er også opptatt å få frem sin forklaring på det som skjedde og uttaler følgende:

“Jeg må få ting ut riktig igjen, sånn som saken var”

Hva mener Jan Helge egentlig? Hvorfor er det viktig å få ting ut riktig igjen? Hvorfor er det en tanke som kommer hvis det han hele tiden har sagt er sannheten? Her kan det virke som om Jan Helge er mer opptatt av å huske hva han har forklart rundt Viggo 21 år tidligere, og at han klarer å huske egne løgner slik saken ble stående den gang.

Ville det ikke vært mer naturlig å si noe slikt som “Jeg er klar for å stå i retten nok en gang å fortelle sannheten” “Jeg er ikke redd for å møte Viggo i en ny rettsrunde, jeg har fortalt sannheten”

Så får Jan Helge følgende spørsmål:

“Er du hevngjerrig etter alle påstandene som har kommet om at du står bak det alene?”

Da svarer Jan Helge:

“Nei, det er jeg ikke. Jeg vil bare at det skal være riktig”

Hva er det Jan Helge ønsker skal være riktig? Ønsker han at han domme skal være riktig siden han innerst inne vet den er feil?  Eller ønsker han at påstandene om at han var alene skal være riktige?

Siden jeg ikke regner med at han ønsker at det skal være riktig at han var alene slik spørsmålet lyder, så må man anta at han refererer til dommen når han sier “jeg vil bare det skal være riktig”

Hvis han faktisk ble truet med på dette av Viggo og det var sannheten, burde han ikke da vært svært forbannet på på påstandene om at han var der alene? Burde han ikke slå i bordet med “jeg vet sannheten og det gjør meg ikke hevnlysten, men sint, over at Viggo enda ikke har innrømmet skylden men fortsetter å lyve”

Men nei, Jan Helge sier ikke det. Han sier han ikke er hevnlysten, gir ingen uttrykk for sinne men har derimot et ønske om at det skal være riktig….(Og det skjønner jeg godt hvis han var alene at han skulle ønske løgnen hans om Viggo var riktig)

I det samme NRK intervjuet får også Jan Helge et spørsmål om hva han tenkte/følte da han fikk følgende spørsmål under avhør av Geir Olav Hansen:

“Kan det være slik at du er et slags offer i saken?”

Da svare Jan Helge:

“Der falt alt i grus. Da var det bare å legge det fram. Han traff et punkt med det spørsmålet”

Hva mener Jan Helge egentlig med at alt falt i grus? Det er et uttrykk som gjerne brukes når noe går skikkelig galt. Hvis man tar i betraktning at den døde innsatte som forteller i et time langt lydopptak at Jan Helge betrodde ham at han var alene, og at han faktisk syntes det var kjipt at det ble som det ble med at Viggo fikk skylden, så kan jeg også forstå at han bruker uttrykket “Der falt alt i grus”.

Hvis den historien han har servert faktisk er sannheten så er det en merkelig respons, for man skulle heller tro det var en lettelse og endelig kunne fortelle sannheten om det grusomme han hevdet seg tvunget til å gjøre, lettelse over å endelig slippe å frykte Viggo, og lettelse over at politiet allerede i innledningen forsto at han var et offer.

Videre sier Jan Helge at “ da var det bare å legge det fram”. Hva mener Jan Helge han måtte legge fram? En oppdiktet historie eller sannheten?

Ville det ikke vært mer naturlig og svare “da var det bare å fortelle sannheten”  “Da var det bare å fortelle hva som hadde skjedd” “ Da valgte jeg å fortelle sannheten” “Da kunne jeg endelig fortelle sannheten”, men Jan Helge sier ikke noen av disse, i stede var det bare å legge det fram.

Avslutnignsvis sier Jan Helge “ Han traff et punkt med det spørsmålet”.

Hvilket punkt traff han Jan Helge? Punktet som ga deg ideen om å legge skylden på Viggo? Eller traff han det ømme punktet du har kjent på hele livet, at du er et offer? At det alltid er alle andre sin skyld og ikke din, selv om du innerst inne vet at det var du som gjorde noe galt? Slik du har gjort så mange ganger før i livet, inkludert den gangen du stjal på butikken du jobbet i, men skyldte på klassekameraten din? 

Slik jeg ser det lyver Jan Helge så det renner av ham, sjeldent klarer han å si noe som virker å ha et snev av troverdighet, verken da eller nå hvis man ser på ordene han bruker og hva han faktisk svarer på spørsmålene han blir stilt.

Er det en ting jeg er overbevist om så er det at Oslo politiet ikke lar seg lure av Jan Helge sine løgner anno 2021/2022, og ut fra det som er lekket så langt i etterforskningen tyder alt på at de heller ikke lenger tror på Jan Helge Andersen, og det med god grunn.

Snart er det ett år siden Viggo Kristiansen fikk saken sin gjenåpnet, Jan Helge er på nytt mistenkt i saken, jeg håper og tror at vi før sommeren vil ha både en frikjennelse av Viggo samtidig som Jan Helge siktes på nytt, det vil være rettferdighet og det eneste riktige i denne saken.